Svensk ordbok 2009, webbversion
slita u
´
t
verb
slet slitit
,
pres.
sliter
slit·er
●
nöta (ngt) så att det förstörs
hon har slitit ut flera par byxor på ett par månader
slita ut ngt
sedan ca 1655
Subst.:
vbid1-890350
utslitande
,
vbid2-890350
utslitning